Kull er en svart eller brun stein dannet av gammelt plantemateriale. For hundrevis av millioner av år siden døde sumpskoger og ble begravd under sedimenter. Varme og trykk komprimerte restene til karbonrike lag. I dag utvinner gruvearbeidere det fra underjordiske sjakter eller åpne gruver.

Ikke alt kull er like. Brunkull er mykt og har lavt energiinnhold. Subbituminøst og bituminøst kull er hardere og brenner varmere. Antrasitt er det hardeste, med det høyeste karboninnholdet. Kraftverk brenner mesteparten av kullet for å lage elektrisitet. Stålprodusenter bruker en spesiell type, kokskull, for å smelte jernmalm.

Kull drev den industrielle revolusjonen og genererer fortsatt en stor andel av global elektrisitet. Det er også det skitneste fossile brenselet. Forbrenning av det frigjør mer CO2 per energienhet enn olje eller gass. Det slipper ut svoveldioksid, kvikksølv og partikler som er helseskadelige. Mange land faser det ut. Andre bygger nye anlegg. Overgangen er ujevn.

Typer kull

• Brunkull
• Subbituminøs
• Bituminøs
• Antrasitt
• Kokskull for stål