Insulin pleide å komme fra svinepyttkjertel. Nå kommer det fra bakterier som er konstruert for å produsere humant insulin. Det er bioteknologi – bruk av levende systemer for å utvikle produkter. Det spenner over medisin, landbruk og industri. Verktøyene er celler, enzymer og DNA.

Feltet tok av på 1970-tallet med rekombinant DNA. Forskere lærte å klippe og lime gener, og flytte dem mellom organismer. Genentech produserte det første rekombinante insulinet i 1978. Siden den gang har bioteknologi gitt oss vaksiner, genterapier, tørkeresistente avlinger og enzymer til vaskemiddel.

Viktige bruksområder

• Medisin: legemidler, vaksiner, genterapi, diagnostikk
• Jordbruk: genmodifiserte avlinger, skadedyrresistens
• Industri: enzymer, biodrivstoff, biologisk nedbrytbar plast
• Miljø: bakterier som rengjør oljesøl

CRISPR-genredigering har gjort bioteknologi raskere og billigere. Det reiser også etiske spørsmål. Bør vi redigere menneskelige embryoer? Hvem bestemmer hva som teller som en defekt? Vitenskapen beveger seg raskt. Reglene henger etter.