Kortisol er et hormon som binyrene dine produserer hver dag. Det regulerer betennelse, immunrespons, blodsukker og blodtrykk. Kortikosteroider etterligner det, og de er blant de kraftigste antiinflammatoriske midlene som er tilgjengelige. Prednison, deksametason og hydrokortison er vanlige eksempler.

De virker ved å trenge inn i celler og endre genuttrykk. De reduserer produksjonen av inflammatoriske proteiner og danner antiinflammatoriske proteiner. Denne brede virkningen gjør dem nyttige for astma, revmatoid artritt, lupus, alvorlige allergier og mange andre tilstander. De kan gis oralt, injiseres, inhaleres eller påføres topisk. Veien endrer bivirkningsprofilen. Inhalerte steroider for astma virker hovedsakelig i lungene og har færre systemiske effekter. Orale steroider tatt i flere måneder kan forårsake vektøkning, bentap, høyt blodsukker, grå stær og immunsuppresjon.

Viktige punkter:

• Korte kurer.
• Langvarig bruk.
• Nedtrapping.
• Ikke for alle.

Steroidsparende legemidler og biologiske legemidler har redusert behovet for langtidsbehandling med kortikosteroider ved mange autoimmune tilstander.