Kreftceller deler seg raskt. Cellegiftmedisiner retter seg mot den hastigheten og forstyrrer DNA-replikasjon eller celledeling. Problemet er at noen friske celler også deler seg raskt: hårsekker, tarmslimhinnen og blodceller i beinmargen. Denne overlappingen forklarer de fleste bivirkningene, fra hårtap til kvalme og lave blodverdier.

Legemidlene finnes i flere klasser. Alkylerende midler som cyklofosfamid skader DNA direkte. Antimetabolitter som metotreksat etterligner byggesteiner og forstyrrer syntesen. Topoisomerasehemmere bryter ned enzymene som løser opp DNA. Taksaner stabiliserer mikrotubuli og blokkerer celledeling. De fleste behandlingsregimer kombinerer flere legemidler for å treffe kreftceller på forskjellige punkter og redusere sjansen for resistens. De gis i sykluser, med hvileperioder for at friskt vev skal komme seg.

Hva pasientene opplever:

• Tretthet.
• Kvalme.
• Hårtap.
• Smitterisiko.

Målrettede terapier og immunterapi har endret kreftbehandlingen, men cellegift er fortsatt viktig for mange kreftformer, spesielt når det brukes før eller etter operasjon.