Psykose betyr å miste kontakten med virkeligheten. Hallusinasjoner, vrangforestillinger, uorganisert tenkning. Antipsykotiske legemidler demper disse symptomene ved å blokkere dopamin D2-reseptorer i hjernen, og for mange pasienter utgjør de forskjellen mellom sykehus og hjem. De brukes også mot bipolar mani, alvorlig agitasjon og behandlingsresistent depresjon.

Den første generasjonen, inkludert haloperidol og klorpromazin, kom på 1950-tallet. De virker, men forårsaker ofte bevegelsesforstyrrelser: stivhet, skjelvinger og tardiv dyskinesi, en potensielt permanent tilstand. Andre generasjons legemidler som risperidon og olanzapin kom på 1990-tallet med færre bevegelsesbivirkninger, men et nytt sett med problemer, spesielt vektøkning og metabolske endringer som øker risikoen for diabetes og hjertesykdom. Klozapin, det mest effektive legemidlet for behandlingsresistent schizofreni, krever regelmessige blodprøver på grunn av en sjelden, men alvorlig risiko for lavt antall hvite blodlegemer.

Hva pasienter og familier bør vite:

• Responsen varierer.
• Bivirkninger er reelle.
• Etterlevelse er viktig.
• Langtidsvirkende injeksjoner.

Antipsykotika behandler symptomer. De kurerer ikke den underliggende tilstanden.