Når pollen møter slimhinnen i nesen din, frigjør immunceller kalt mastceller histamin. Dette molekylet utløser nysing, kløe, rennende øyne og slimproduksjon. Antihistaminer blokkerer histamin ved reseptoren og demper responsen. De er blant de mest brukte legemidlene i verden, og folk flest har tatt et uten å tenke mye over det.

Førstegenerasjons antihistaminer som difenhydramin krysser blod-hjerne-barrieren og forårsaker døsighet. Denne bivirkningen gjorde dem nyttige som søvnhjelpemidler og midler mot reisesyke, men det gjør dem også til et dårlig valg for lindring av allergi på dagtid. Andregenerasjons legemidler som loratadin og cetirizin ble utviklet for å holde seg unna hjernen, slik at de lindrer symptomer uten mye beroligende effekt. Cetirizin forårsaker fortsatt døsighet hos noen mennesker, en påminnelse om at individuelle responser varierer.

Praktiske punkter:

• Allergisk rhinitt.
• Eblest.
• Anafylaksi.
• Reisesyke.

Topiske antihistaminer finnes i form av øyedråper og nesespray. De virker lokalt og unngår systemiske bivirkninger.