Hvert trinn i en næringskjede opptar et trofisk nivå definert av hvordan en organisme får energien sin. Primærprodusenter danner det første nivået; planteetere det andre; rovdyr som spiser planteetere det tredje; og så videre. Få marine næringskjeder overstiger fem eller seks nivåer fordi energi går tapt ved hver overføring.

I praksis spiser mange arter på mer enn ett nivå, så trofisk posisjon er ofte fraksjonell når den måles med stabile isotoper eller diettanalyse. Å forstå trofiske nivåer bidrar til å kvantifisere effektiviteten av energioverføring, det potensielle utbyttet fra fiskerier og konsekvensene av å fjerne toppredatorer eller basalprodusenter.

Menneskelig fiske retter seg vanligvis først mot høye trofiske nivåer, og beveger seg deretter nedover næringsnettet etter hvert som større rovdyr avtar – et mønster beskrevet som fiske nedover næringsnettet. Å opprettholde en balanse mellom trofiske nivåer er et mål for økosystembasert fiskeriforvaltning. Modeller som innlemmer trofisk struktur brukes til å utforske forvaltningsscenarier og klimapåvirkninger.

• Plassering i næringskjeden basert på energikilde
• Produsenter på nivå 1, deretter suksessive forbrukere
• Energien avtar ved hver overføring
• Sentralt for økosystem- og fiskerianalyse