Et fiskeri er både aktiviteten med å høste fisk eller skalldyr og bestanden eller området som fiskes i. Det kan være villfanget eller oppdrettsbasert, kommersielt eller håndverksmessig, og retter seg mot arter som spenner fra ansjos til tunfisk og sjøagurk.

Bærekraftig forvaltning krever kunnskap om bestandsstørrelse, reproduksjonsrater og økosysteminteraksjoner, sammen med forskrifter om redskaper, sesonger og fangstbegrensninger. Mange fiskerier har opplevd overutnyttelse, noe som har ført til reduserte bestander og endrede næringsnett. Andre har kommet seg under vitenskapsbasert forvaltning og rettighetsbaserte tildelingssystemer.

Fiskeri leverer en stor andel av det globale animalske proteinet og støtter levebrødet til titalls millioner mennesker. Det genererer også bifangst, skade på habitater og konflikter om tilgang. Sertifiseringsordninger, satellittovervåking og forbedret internasjonalt samarbeid tar sikte på å redusere ulovlig fiske og belønne bærekraftig praksis. Fiskeriets fremtid avhenger av å samkjøre økonomiske insentiver med økologiske grenser.

Et godt forvaltet fiskeri kan gi mat og inntekt på ubestemt tid; et dårlig forvaltet kan kollapse i løpet av en generasjon.