Objekter som beveger seg fritt over jorden ser ut til å krumme seg fordi planeten selv roterer under dem. Denne tilsynelatende avbøyningen er Coriolis-effekten. På den nordlige halvkule er avbøyningen til høyre for bevegelsesretningen; på den sørlige halvkule er den til venstre.

Effekten er ubetydelig ved ekvator og øker mot polene. Den former den storskala sirkulasjonen av både atmosfæren og havet, og styrer vinder og strømmer inn i de kjente mønstrene av passatvinder, vestlige vinder og de store subtropiske gyrene. Uten Coriolis-effekten ville havbassengene mangle de vestlige grensestrømmene som transporterer enorme mengder varme mot polene.

Kraften er proporsjonal med hastigheten og sinus til breddegraden, så den påvirker hurtigbevegelige eller langreisende konstruksjoner sterkest. Hverdagsintuisjon kan villede fordi effekten er for svak til å legge merke til i bevegelser på husholdningsnivå. Innen oseanografi og meteorologi er det imidlertid et grunnleggende organiseringsprinsipp.

Alle større strømningssystemer på planeten bærer preg av jordens rotasjon.