Forsterkning er enhver hendelse som følger en atferd og øker sannsynligheten for den fremtidige atferden. Når en rotte trykker på en spak og mottar mat, blir spaktrykk hyppigere. Når en elev får ros for å ha fullført lekser, har leksefullføringen en tendens til å øke. Det definerende kriteriet er den styrkende effekten, ikke den subjektive behageligheten ved hendelsen.

Positiv forsterkning gir en ønskelig stimulus. Negativ forsterkning fjerner en ubehagelig – å ta aspirin fjerner hodepine og forsterker dermed aspirininntak. Begge formene øker atferd. Forsterkningsplaner former mønsteret ytterligere: kontinuerlig forsterkning gir rask tilegnelse; intermitterende planer gir større motstand mot ekstinksjon.

Konseptet er sentralt i operant betinging. Det skiller seg fra klassisk betinging, som kobler stimuli i stedet for å forsterke responser. Anvendt atferdsanalyse er i stor grad avhengig av nøye levering av forsterkning for å bygge adaptive ferdigheter.

• Øker sannsynligheten for en tidligere atferd
• Positiv form legger til en stimulans
• Negativ form fjerner en aversiv stimulus
• Effektivitet avhenger av umiddelbarhet og tidsplan

Feil anvendelse – å forsterke feil atferd eller å gi forsterkning inkonsekvent – ​​kan gi uønskede resultater.