Den samlende teorien innen moderne geologi hevder at jordens ytre skall er delt inn i stive plater som beveger seg i forhold til hverandre. Platetektonikk forklarer fordelingen av jordskjelv, vulkaner, fjellbelter og selve hav- og kontinentalskorpen.

Plater dannes ved midthavsrygger, beveger seg over overflaten med en hastighet på centimeter per år og forbrukes i subduksjonssoner. Kontinentalskorpen rir passivt på platene og er i stor grad bevart. Drivkrefter inkluderer platetrekk, ryggskyv og mantelkonveksjon.

Teorien oppsto på 1960-tallet fra bevis på havbunnsspredning, magnetstriper og jordskjelvfordeling. GPS måler nå platebevegelser direkte. Platetektonikk gir rammeverket for å tolke praktisk talt alle storskala geologiske prosesser og den langsiktige utviklingen av jordoverflaten.

• Teorien om bevegelige litosfæriske plater
• Forklarer jordskjelv, vulkaner og fjell
• Plater dannet ved rygger og ødelagt i skyttergraver
• Sentralt paradigme for moderne geologi