Samsvarende kystlinjer og fossilfordeling forvirret en gang geologer. Kontinentaldrift er ideen om at kontinenter har beveget seg sakte over jordoverflaten gjennom geologisk tid. Alfred Wegener samlet de viktigste bevisene tidlig på 1900-tallet, selv om en mekanisme manglet inntil platetektonikk leverte den.

Kontinentenes plassering, identiske bergartssekvenser på motsatte bredder og fossiler av samme art funnet på tvers av nå adskilte landområder støttet alle konseptet. Glossopteris-flora og Mesosaurus-levninger dukker opp i Sør-Amerika, Afrika, Antarktis og Australia, noe som indikerer at disse landområdene en gang var sammenføyde.

I dag forstås bevegelsen som en konsekvens av platetektonikk. Kontinenter ligger på litosfæriske plater som beveger seg noen få centimeter per år. Paleomagnetiske data og GPS-målinger bekrefter den pågående driften. Teorien forvandlet geologien ved å knytte overflateegenskaper til prosesser i dypet av jorden.

• Gradvis bevegelse av kontinenter over tid
• Støttet av fossile, stein- og kystlinjebevis
• Forklart med platetektonisk teori
• Fortsetter med målbare hastigheter i dag