Et offentlig gode har to definerende trekk. Det er ikke-ekskluderbart, som betyr at du ikke enkelt kan stoppe folk fra å bruke det. Og det er ikke-rivaliserende, som betyr at én persons bruk ikke reduserer det som er tilgjengelig for andre. Nasjonalt forsvar er lærebokeksemplet. Ren luft, gatebelysning og fyr kvalifiserer også.

Markedene forsørger offentlige goder. Hvis alle kan dra nytte av dem uten å betale, vil få betale frivillig. Hver person håper at andre vil dekke kostnadene. Resultatet er underforsyning. Myndighetene griper inn, finansierer disse godene gjennom skatter og gir dem til alle.

Grensen er ikke alltid klar. Utdanning har offentlige fordeler, men kan delvis ekskluderes. Veier kan betales med bompenger, noe som gjør dem til klubbgoder snarere enn rene offentlige goder. Økonomer krangler om hvor grensen skal trekkes, men kjernelogikken holder: noen goder krever kollektiv handling.

Viktige egenskaper

• Ikke-ekskluderbar
• Ikke-rivaliserende
• Problem med gratispassasjerer
• Ofte offentlig levert
• Forskjellig fra vanlige ressurser