Karaktersetting er prosessen med å evaluere elevarbeid og gi en poengsum. Det høres mekanisk ut, men det er det ikke. En lærer som retter essays, foretar dusinvis av vurderinger per oppgave: Er oppgaven klar? Er bevisene relevante? Er grammatikken akseptabel? Vurderingsmatriser bidrar til å standardisere disse vurderingene, men subjektiviteten forsvinner aldri.

Karaktersetting tar tid. En engelsklærer på videregående skole med 150 elever og en bunke med essays kan bruke ti til femten minutter per oppgave. Det er 25 timer med retting av én oppgave. Mange lærere retter i helger og på kveldstid. Arbeidsmengden bidrar til utbrenthet.

Tilnærmingene varierer. Noen lærere vurderer alt. Andre vurderer selektivt, med fokus på viktige oppgaver. Noen bruker karaktersetting fra jevnaldrende og selvvurdering for å dele arbeidsbyrden og bygge opp elevenes ferdigheter. Trenden på noen skoler går mot færre karakterer som veier tyngre, og er direkte knyttet til læringsmål.

Karaktermetoder

• Rubrikker med definerte kriterier
• Poengsystemer og vektede kategorier
• Bokstavkarakterer og prosenter
• Fagfelle- og selvvurdering
• Standardbasert karaktersetting