En felles ressurs er noe alle kan bruke, men én persons bruk reduserer det som er tilgjengelig for andre. Fisk i havet, grunnvann og offentlige beiteområder er klassiske eksempler. De er rivaliserende – hvis jeg fanger en fisk, kan ikke du – men ikke-ekskluderbare – det er vanskelig å hindre meg i å prøve.

Denne kombinasjonen fører til overforbruk. Hver fisker tjener på å fange mer, mens kostnaden ved utarming deles av alle. Resultatet er allmenningens tragedie. Garrett Hardin populariserte ideen i 1968, selv om Elinor Ostrom senere viste at lokalsamfunn kan forvalte felles ressurser på en vellykket måte med de riktige reglene og tillit.

Løsningene inkluderer kvoter, tillatelser, privatisering og samfunnsstyring. Ingen enkelt tilnærming fungerer overalt. Nøkkelen er å tilpasse individuelle insentiver til ressursens langsiktige helse. Uten det blir ressursen utarmet, og alle taper.

Eksempler

• Havfiske
• Grunnvannsakviferer
• Offentlig beitemark
• Luftkvalitet (en global fellesnevner)
• Veier og offentlige rom