Når en art ankommer et nytt miljø og forårsaker skade, er den invasiv. Ikke alle ikke-innfødte arter er invasive. De fleste introduserte arter klarer enten ikke å etablere seg eller de tilpasser seg uten å forstyrre økosystemet. De som blir invasive deler trekk: rask vekst, høy reproduksjon, få naturlige rovdyr i det nye utbredelsesområdet og evnen til å tolerere et bredt spekter av forhold. De utkonkurrerer innfødte arter om mat, vann og plass. Noen jager direkte på innfødte som ikke har noe forsvar mot dem.

Invasive arter er en av de ledende driverne for tap av biologisk mangfold over hele verden. De ankommer gjennom mange veier: ballastvann fra skip, importerte planter og dyr, tømmertransport og utilsiktet haiking. Brun treslange ble introdusert til Guam etter andre verdenskrig og utryddet de fleste av øyas innfødte fugler. Sebramuslinger sprer seg gjennom De store sjøene og tetter vannrør og inntaksventiler. Kudzu, brakt til USA fra Japan, dekker nå millioner av mål over hele sørøst. Utryddelse er dyrt og ofte umulig når en art først er etablert.

Vanlige veier

• Ballastvann og begroing av skipets skrog.
• Import av hagebruks- og landbruksprodukter.
• Dyrehandel og akvarieutsetting.
• Tømmer, emballasje og last.

Forebygging er billigere enn kontroll. Inspeksjon av importerte organismer og håndheving av karantenereglene stopper mange invasjoner før de starter.