Noen arter forteller deg mer om et miljø enn andre. En indikatorart er en hvis tilstedeværelse, fravær eller tilstand gjenspeiler helsen til et økosystem. Lav er følsomme for luftforurensning. At de forsvinner fra en skog signaliserer dårlig luftkvalitet. Døgnfluelarver trenger rent, oksygenrikt vann. At de ikke er i en bekk peker på forurensning eller lavt oksygeninnhold. Frosker, med sin permeable hud, er følsomme for endringer i vannkjemi og UV-stråling. En nedgang i froskebestander varsler ofte om større miljøproblemer.

Indikatorarter er nyttige fordi de er billigere og raskere å overvåke enn å måle alle variabler i et økosystem. Økologer bruker dem til å spore forurensning, klimaendringer og habitatforringelse. Men tilnærmingen har begrensninger. En art kan være følsom for én faktor og tolerant for en annen. Den kan gå tilbake av årsaker som ikke er relatert til det bredere økosystemet. De beste overvåkingsprogrammene bruker flere indikatorer sammen, og kombinerer dem med direkte målinger av vann-, luft- og jordforhold.

Vanlige indikatorarter

• Lav: luftkvalitet, spesielt svoveldioksid.
• Døgnfluer og steinfluer: rent ferskvann
• Frosker og salamandere: vannkjemi og UV.
• Koraller: havtemperatur og surhetsgrad.

Indikatorarter er ikke bare kanarifugler i kullgruven. De er også arter som er verdt å beskytte i seg selv, og deres tilbakegang er et tap uansett hva den forteller oss.