En næringskjede følger én enkelt energibane gjennom et økosystem. Gress spises av en gresshoppe. Gresshoppen spises av en frosk. Frosken spises av en slange. Slangen spises av en hauk. Hvert ledd er et trofisk nivå. Kjeden viser hvem som spiser hvem, og den har vanligvis tre til fem ledd. Lengre kjeder er sjeldne fordi energi går tapt ved hver overføring.

Næringskjeder er enkle modeller. Ekte økosystemer er mer komplekse. De fleste organismer spiser mer enn én ting og blir spist av mer enn ett rovdyr. En hauk kan spise slanger, kaniner og fugler. En slange kan spise frosker, mus og insekter. Når du kartlegger alle disse forbindelsene, får du et næringsnett. Næringskjeder er nyttige for undervisning og for å spore spesifikke forurensninger. Kvikksølv, for eksempel, konsentreres når det beveger seg oppover i en kjede, og når farlige nivåer i toppredatorer som tunfisk og sverdfisk.

Trofiske nivåer

• Produsenter: planter og alger.
• Primærforbrukere: planteetere.
• Sekundærforbrukere: rovdyr som spiser planteetere.
• Tertiære konsumenter: rovdyr som spiser andre rovdyr.

Næringskjeder er ikke faste. Fjern ett ledd, og kjeden omorganiseres. Legg til en invasiv art, og kjeden kan kollapse. Enkelheten er nyttig. Virkeligheten er mer rotete.