Noen arter lever overalt. Andre lever på ett sted og ingen andre steder. Dette er endemiske arter, som finnes naturlig i bare én bestemt region. Regionen kan være stor, som et kontinent, eller liten, som en enkelt fjelltopp eller hule. Endemisme er vanlig på øyer, i isolerte innsjøer og på fjelltopper der populasjoner har vært atskilt lenge nok til å utvikle seg til forskjellige former. Madagaskar er et klassisk eksempel. Rundt 90 prosent av dyrelivet finnes ingen andre steder på jorden, inkludert alle lemurer og de fleste av orkideene.

Endemiske arter er ofte sårbare. Deres begrensede utbredelsesområde betyr at én enkelt trussel, som en orkan, en brann eller et invasivt rovdyr, kan utrydde dem. Øyarter utviklet seg uten mange rovdyr på fastlandet og mangler ofte forsvar. Dodoen, en fugl uten fly som er endemisk for Mauritius, døde ut innen et århundre etter at menneskene kom dit. Tap av habitat, klimaendringer og introduserte arter fortsetter å true endemiske arter i dag. Å beskytte dem betyr vanligvis å beskytte det spesifikke stedet de bor, noe som gjør bevaring til en lokal sak like mye som en global.

Der endemismen er høy

• Øyer: Madagaskar, Hawaii, Galápagosøyene.
• Gamle innsjøer: Baikalsjøen, Malawisjøen.
• Fjelltopper: himmeløyer i Rocky Mountains og Andesfjellene.
• Grotter og isolerte kilder.

Endemiske arter er uerstattelige. Når de først er borte, er de borte overalt, ikke bare lokalt.