Hver person forbruker ressurser og produserer avfall. Det økologiske fotavtrykket måler hvor mye land- og vannareal en befolkning trenger for å produsere det den forbruker og absorbere det den kaster. Det uttrykkes i globale hektar, en standardisert enhet som tar hensyn til ulike typer land: jordbruksland, beitemark, skog, fiskefelt og bebygde områder. Konseptet ble utviklet av Mathis Wackernagel og William Rees tidlig på 1990-tallet.

Fotavtrykk varierer enormt. En person i USA bruker omtrent åtte globale hektar. En person i India bruker omtrent én. Hvis alle levde som den gjennomsnittlige amerikaneren, ville menneskeheten trenge flere jordkloder for å opprettholde etterspørselen. Det globale gjennomsnittet overstiger for tiden det planeten kan regenerere, noe som betyr at vi trekker ned naturkapital. Gapet kalles økologisk overskridelse. Karbonutslipp fra forbrenning av fossilt brensel utgjør den største andelen av de fleste fotavtrykk.

Hva fotavtrykket inkluderer

• Jordbruksland for mat og fiber.
• Beitemark for husdyr.
• Skog for tømmer og karbonopptak.
• Fiskeplasser og bebygd land.

Kritikere bemerker at målestokken forenkler komplekse avveininger. Den behandler alt land som likeverdig og fanger ikke opp vannmangel eller tap av biologisk mangfold. Likevel gir den et grovt bilde av hvor mye natur livsstilen vår krever.