Avskoging er storstilt fjerning av skog, ofte for jordbruk, hogst eller utvikling. Mennesker har ryddet skog i tusenvis av år, men tempoet akselererte dramatisk i det 20. århundre. Tropiske skoger i Amazonas, Kongobassenget og Sørøst-Asia har blitt hardest rammet. Mellom 1990 og 2020 mistet verden rundt 420 millioner hektar skog, et område større enn EU. Hastigheten har avtatt i noen regioner, men den er fortsatt høy.

Årsakene varierer fra region til region. I Amazonas er det kvegdrift og soyadyrking som står for mesteparten av ryddingen. I Sørøst-Asia er palmeoljeplantasjer en viktig faktor. I Afrika spiller småskala jordbruk og innsamling av ved store roller. Hogst, gruvedrift og veibygging åpner skoger for ytterligere bosetning. Avskoging ødelegger habitater, fortrenger urfolkssamfunn og frigjør karbon lagret i trær og jord. Det forstyrrer også nedbørsmønstre, siden skoger resirkulerer vann til atmosfæren. Amazonas kalles noen ganger en flyvende elv fordi den frigjør så mye fuktighet.

Hoveddriverne

• Jordbruksutvidelse for avlinger og husdyr.
• Tømmer og papir.
• Gruvedrift og infrastrukturutvikling.
• Vedinnsamling og småskala jordbruk.

Skogplanting og skogvern kan hjelpe, men det tar flere tiår før nyplantede skoger matcher karbonlagringen og det biologiske mangfoldet i gamle bestand.