Et karbonavtrykk er de totale klimagassene som slippes ut av en person, organisasjon, produkt eller hendelse. Det måles vanligvis i tonn karbondioksidekvivalenter, som kombinerer forskjellige gasser til ett enkelt tall basert på deres oppvarmingspotensial. Metan, for eksempel, fanger opp mye mer varme enn karbondioksid over en kort periode, så bidraget vektes deretter.

Fotavtrykk dekker direkte og indirekte utslipp. Bilkjøring forbrenner drivstoff direkte. Å spise storfekjøtt innebærer utslipp fra fôrproduksjon, rydding av land, fordøyelse av dyr og transport. Flying, oppvarming av et hjem og kjøp av produserte varer bidrar alle. Beregning av et fotavtrykk krever antagelser, og ulike metoder gir forskjellige tall. Likevel er konseptet nyttig. Det gjør et globalt problem til noe målbart på en personlig eller organisatorisk skala. Bedrifter bruker fotavtrykk for å identifisere hvor utslippene kommer fra og hvor de skal kuttes.

Vanlige kilder

• Transport: biler, flyreiser, frakt.
• Mat: kjøtt og meieriprodukter, spesielt storfekjøtt og lam.
• Energi: strøm og oppvarming.
• Varer og tjenester: produksjon og avfall.

Karbonkompensasjon lar folk og bedrifter betale for utslippsreduksjoner andre steder, for eksempel ved å plante trær eller finansiere fornybar energi. Karbonkompensasjon er kontroversiell. De kan hjelpe, men de er ikke en erstatning for å kutte utslipp ved kilden.