Mining validerer transaksjoner og legger til nye blokker i en proof-of-work-blokkjede. Minere konkurrerer om å løse et kryptografisk puslespill. Vinneren får lage den neste blokken og mottar blokkbelønningen pluss transaksjonsgebyrer. Prosessen sikrer nettverket fordi omskriving av historikk ville kreve at alt arbeidet for hver blokk gjøres på nytt etter at den som er endret. Det er beregningsmessig og økonomisk upraktisk på en stor kjede.

Bitcoin-mining startet med CPU-er i 2009. Så kom GPU-er, deretter FPGA-er, og deretter ASIC-er. Hvert sprang gjorde mining raskere og mer spesialisert. I dag er mining en industriell aktivitet. Store gårder kjører tusenvis av maskiner i lagerbygninger i nærheten av billig vannkraft eller naturgass. Maskinvaren blir raskt foreldet. En ASIC som var lønnsom i fjor kan være verdiløs i år hvis vanskelighetsgraden øker og prisen faller. Mining handler ikke bare om å tjene mynter. Det handler om å sikre hovedboken. Uten minere slutter proof-of-work-kjeder å produsere blokker, og nettverket stopper opp.

Utviklingen av gruvedriftsmaskinvare

• CPU — 2009, generell bruk, raskt foreldet
• GPU — 2010, raskere hashing, fortsatt allsidig
• FPGA — 2011, programmerbar maskinvare, kortvarig
• ASIC — 2013 og utover, applikasjonsspesifikk, dominerende i dag

Gruvedrift belønner de med billig strøm og effektiv maskinvare. Alle andre subsidierer nettverket gjennom høyere kostnader.