Naglearbeid forbinder metallplater med permanente metallpinner kalt nagler. En nagle er en sylindrisk skaft med et hode. Den settes inn gjennom hull i platene. Halen deformeres deretter, eller bøyes, for å lage et andre hode. Naglen klemmer platene sammen. Den kan ikke fjernes uten å ødelegge den. Naglearbeid var standardmetoden for å sammenføye stål på 1800- og 1900-tallet. Den bygde skip, broer og skyskrapere. Den har i stor grad blitt erstattet av sveising og bolting. Men den brukes fortsatt i fly og noen strukturelle applikasjoner.

Naglearbeid er et dyktig håndverk. Naglemakeren varmer opp naglen, setter den inn og bøyer halen med en pneumatisk hammer. Arbeidet er høylytt, varmt og fysisk krevende. Aglen må ha riktig størrelse og riktig materiale. Hullene må være justert og ha riktig diameter. Aglen må fylle hullet helt. En løs nagle kan svikte. En sprukket nagle kan forplante seg. Kvaliteten på naglingen bestemmer skjøtens styrke. I fly er nagling fortsatt den primære metoden. Aluminiumnagler brukes fordi aluminium ikke lett kan sveises. Aggene inspiseres med ultralyd og røntgenstråler.

Naglearbeid har fordeler. Det er sterkt, pålitelig og permanent. Det krever ikke strøm. Det kan gjøres i felten. Det kan sammenføye forskjellige metaller. Det deformerer ikke platene like mye som sveising. Det har også ulemper. Det er arbeidskrevende. Det krever tilgang til begge sider av skjøten. Det kan ikke enkelt demonteres. Naglehullene svekker platene. Naglene legger til vekt. Naglearbeid er en tradisjonell teknikk. Den er fortsatt relevant. Det er en påminnelse om at ikke alt trenger å sveises.