En voiceover er en fortellerstemme som leses av en usynlig karakter eller forteller. Stemmen høres over bildene, kommenterer handlingen, gir en forklaring eller avslører indre tanker. Voiceoveren kan være en karakter i historien, som en detektiv som forteller en sak. Det kan være en allvitende forteller, som Morgan Freeman i The Shawshank Redemption. Det kan være regissørens stemme, som Terrence Malicks hviskede fortellerstemme. Voiceoveren er et allsidig verktøy. Den kan gi informasjon. Den kan skape ironi. Den kan avsløre karakter.

Voiceover brukes ofte i film noir. Den hardkokte detektiven forteller historien, forklarer handlingen og avslører sin kynisme. Den brukes i dokumentarer, der fortelleren forklarer bildene. Den brukes i komedier, der fortelleren kommenterer absurditeten. Den brukes i dramaer, der fortelleren avslører en karakters indre liv. Voiceoveren er ikke alltid nødvendig. Noen filmskapere unngår den, og foretrekker å vise fremfor å fortelle. Men når den brukes riktig, kan den være kraftfull. Den kan skape intimitet. Den kan skape avstand. Den kan skape mening.

Voiceoveren spilles inn i etterproduksjonen, vanligvis i et lydstudio. Skuespilleren ser filmen og spiller inn fortellerstemmen. Regissøren veileder forestillingen. Lyddesigneren blander stemmen med musikken og effektene. Voiceoveren er et samarbeid. Det er filmens stemme. Det er fortellerens tilstedeværelse. Det er publikums guide. Voiceoveren er et verktøy. Det er ikke filmen. Men den kan være filmens samvittighet.