Spesialeffekter er praktiske effekter på settet. De lages under filming, ikke i etterproduksjonen. De inkluderer eksplosjoner, regn, snø, ild, røyk og animatronikk. De er fysiske, håndgripelige og virkelige. De er det motsatte av visuelle effekter, som er digitale. Spesialeffekter er like gamle som kino. Georges Méliès brukte dem tidlig på 1900-tallet. De brukes fortsatt i dag, ofte i kombinasjon med visuelle effekter.

Spesialeffekter skapes av en spesialeffektleder og deres mannskap. De rigger eksplosjoner, betjener regntårn og kontrollerer ild. De bygger animatroniske skapninger som beveger seg og blinker. De lager vinden, tåken og rusk og avfall. De samarbeider med regissøren og filmfotografen for å integrere effektene i opptaket. De må være trygge, repeterbare og visuelt overbevisende. En spesialeffekt som går galt kan skade noen eller ødelegge et opptak.

Spesialeffekter har fordeler. De er ekte, så skuespillerne reagerer på dem. De fanges opp i kamera, så de trenger ikke legges til senere. De kan være billigere enn digitale effekter for visse opptak. Men de er også begrenset. De kan ikke lage en drage eller et romskip. De kan ikke angres. De må tilbakestilles for hvert opptak. De beste filmene bruker både praktiske og digitale effekter, og velger riktig verktøy for hvert opptak. Spesialeffekter er kinos fysiske magi.