Edward Jenner vaksinerte en gutt med kukopper i 1796 og viste at det beskyttet ham mot kopper. Ordet vaksine kommer fra det latinske ordet vacca, som betyr ku. Vaksiner er biologiske preparater som gir immunitet mot en sykdom. De trener immunforsvaret til å gjenkjenne og bekjempe et patogen uten å forårsake sykdommen. De er en av de største folkehelseprestasjonene i historien.

Vaksiner finnes i flere typer. Levende, svekkede vaksiner bruker en svekket form av patogenet. Inaktiverte vaksiner bruker et drept patogen. Subenhetsvaksiner bruker en del av patogenet, som et protein. Toksoidvaksiner bruker et inaktivert toksin. mRNA-vaksiner bruker genetiske instruksjoner for å lage et patogenprotein. Hver type har fordeler og begrensninger.

Vaksiner virker ved å stimulere en immunrespons. Immunsystemet produserer antistoffer og hukommelsesceller. Hvis det virkelige patogenet dukker opp senere, reagerer hukommelsescellene raskt og forhindrer sykdom. Flokkimmunitet oppstår når nok mennesker er vaksinert til at patogenet ikke kan spre seg lett, og beskytter dermed de som ikke kan vaksineres.

Vaksiner testes grundig for sikkerhet og effekt. De er regulert av etater som FDA og Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency). Bivirkningene er vanligvis milde og forbigående. Alvorlige bivirkninger er sjeldne. Fordelene oppveier risikoen. Vaksiner har utryddet kopper, nesten utryddet polio og redusert dødsfall forårsaket av meslinger, stivkrampe og hepatitt dramatisk.