Noen metaboliserer legemidler raskt. Andre sakte. Forskjellen kan bety at legemidlet virker, mislykkes eller forårsaker toksisitet. Farmakogenomikk studerer hvordan gener påvirker en persons respons på legemidler. Den kombinerer farmakologi og genomikk for å forutsi hvem som vil dra nytte av det, hvem som vil bli skadet og hvem som trenger en annen dose.

Vitenskapen fokuserer på gener som koder for legemiddelmetaboliserende enzymer, transportører og mål. Variasjoner i disse genene kan endre hvordan et legemiddel absorberes, distribueres, metaboliseres og skilles ut. For eksempel påvirker variasjoner i CYP2D6-genet metabolismen av kodein, antidepressiva og tamoksifen. Dårlige metaboliserere kan ikke omdanne kodein til sin aktive form, slik at de ikke får smertelindring. Ultraraske metaboliserere kan omdanne det for raskt, noe som risikerer overdosering.

Farmakogenomisk testing brukes i økende grad i klinisk praksis. FDA merker mange legemidler med farmakogenomisk informasjon. Kliniske retningslinjer fra organisasjoner som Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium anbefaler dosejusteringer eller alternative legemidler basert på genotype. Psykiatrisk medisin, onkologi og kardiologi leder an.

Feltet er fortsatt ungt. De fleste legemidler har ennå ikke farmakogenomisk veiledning. Testing er ikke universelt tilgjengelig. Og bevisene for noen gen-legemiddelpar er svake. Men retningen er klar. Fremtiden for forskrivning vil bli påvirket av pasientens genom.