Et laboratorium på en brikke på størrelse med et kredittkort. Det er ambisjonen bak lab-on-a-chip-teknologi. Den miniatyriserer laboratoriefunksjoner på en liten enhet, og integrerer flere trinn som prøveforberedelse, blanding, separasjon og deteksjon. Brikken bruker mikrofluidikk til å manipulere ørsmå volumer væske gjennom kanaler tynnere enn et menneskehår.

Fordelene er betydelige. Små volumer betyr mindre reagens, lavere kostnader og raskere reaksjoner. Apparatene er bærbare, slik at testing kan skje på behandlingsstedet i stedet for på et sentralt laboratorium. De kan kjøre flere tester parallelt. De kan oppdage lave konsentrasjoner av analytter. De er engangsbrukbare, noe som reduserer risikoen for kontaminering.

Lab-on-a-chip-enheter brukes til medisinsk diagnostikk, som hurtige blodprøver og påvisning av smittsomme sykdommer. De brukes til DNA-analyse, inkludert sekvensering og PCR. De brukes i legemiddelutvikling for høykapasitetsscreening. De brukes i miljøovervåking for å oppdage forurensende stoffer. Teknologien er allsidig.

Utfordringene er produksjon og integrasjon. Det er vanskelig å bygge en brikke som utfører alle trinnene pålitelig. Det er vanskeligere å skalere opp produksjonen samtidig som kostnadene holdes lave. Men feltet utvikler seg, og visjonen om et komplett laboratorium på en brikke kommer nærmere.