En genmodifisert organisme, eller GMO, er en organisme hvis genetiske materiale er blitt endret ved hjelp av bioteknologi. Endringen kan innebære å legge til et gen fra en annen art, fjerne et gen eller endre et gens regulering. Den første GMO-en var en bakterie som ble opprettet i 1973. Den første GM-avlingen, en tomat med forsinket modning, ble godkjent i 1994. Siden den gang har GM-avlinger spredt seg til over 190 millioner hektar over hele verden.

De vanligste GM-avlingene er mais, soya, bomull og raps, konstruert for insektresistens eller herbicidtoleranse. De insektresistente egenskapene kommer fra Bacillus thuringiensis, en jordbakterie som produserer et protein som er giftig for visse insekter, men ufarlig for mennesker. Herbicidtolerante avlinger lar bønder sprøyte ugressmidler uten å skade avlingen. Andre GM-avlinger har forbedret ernæring, som gyllen ris med betakaroten, eller motstand mot tørke og sykdom.

GMO-er er kontroversielle. Vitenskapelig enighet, støttet av Verdens helseorganisasjon og de nasjonale vitenskapsakademiene, mener at godkjente GM-matvarer er trygge å spise. Men offentlig bekymring er fortsatt til stede, spesielt i Europa, hvor merking er obligatorisk og dyrking er begrenset. Debatten involverer vitenskap, økonomi og verdier. Det handler ikke bare om teknologi.

GMOer brukes også i medisin. Insulin, veksthormon og monoklonale antistoffer produseres av genmodifiserte celler. Den samme teknologien som lager en skadedyrresistent plante, lager en livreddende medisin.