Etanol fra mais. Biodiesel fra soya. Fornybar naturgass fra husdyrgjødsel. Biodrivstoff er drivstoff produsert av biologisk materiale, og de har blitt promotert som en måte å redusere avhengigheten av petroleum. Ideen er enkel: planter absorberer karbondioksid mens de vokser, og forbrenning av drivstoffet frigjør det tilbake. Hvis syklusen er lukket, er netto karbonutslippene lave. I praksis er regnskapet mer komplisert.

Biodrivstoff kommer i generasjoner. Første generasjons biodrivstoff bruker matvekster som mais, sukkerrør og soya. De er kommersielt etablerte, men konkurrerer med matproduksjon og driver opp prisene. Andre generasjons biodrivstoff bruker ikke-matkilder: landbruksrester, flis og dedikerte energivekster. De unngår konflikten mellom mat og drivstoff, men er vanskeligere å konvertere. Tredje generasjons biodrivstoff kommer fra alger, som kan vokse i dammer og produsere oljer til diesel og jetdrivstoff. Teknologien er lovende, men dyr.

Klimafordelene avhenger av hvordan råmaterialet dyrkes og bearbeides. Maisetanol kan bare gi beskjedne reduksjoner i klimagasser når gjødsel, jordbruk og destillasjon telles med. Biodrivstoff fra avfall og rester gjør det bedre. Plassering er også viktig. Et biodrivstoff som beskytter skoger er bedre enn et som rydder dem.

Biodrivstoff er ikke en mirakelkur. De er ett verktøy blant mange, og verdien avhenger av detaljene.