Kryptovaluta er en digital valuta sikret med kryptografi og registrert på en blokkjede. Den har ingen sentral utsteder, ingen statlig støtte og ingen fysisk form. Bitcoin, lansert i 2009, var den første. Ethereum, lansert i 2015, la til smarte kontrakter. I dag finnes det tusenvis av kryptovalutaer, med en samlet markedsverdi som har variert fra 100 milliarder dollar til over 3 billioner dollar.

Teknologien er poenget. En blokkjede er en distribuert hovedbok som vedlikeholdes av et nettverk av datamaskiner. Transaksjoner verifiseres ved konsensus, ikke av en bank. Det gjør dem vanskelige å sensurere eller reversere. Det gjør dem også attraktive for spekulasjon, ulovlige betalinger og grenseoverskridende overføringer. Volatiliteten er ekstrem. Bitcoin har steget og falt med 80 prosent eller mer på ett enkelt år.

Reguleringen er uavklart. USA behandler Bitcoin som eiendom i skatteøyemed og regulerer børser som pengetjenestevirksomheter. Securities and Exchange Commission har saksøkt flere kryptoselskaper og hevder at tokenene deres er uregistrerte verdipapirer. EU har vedtatt forskriften om markeder for kryptoaktiva. Kina har forbudt handel og utvinning. Reglene varierer mye fra land til land.

Kryptovaluta har reelle bruksområder. Den muliggjør betalinger uten banker, pengeoverføringer til lave kostnader og programmerbare penger. Den muliggjør også svindel, ransomware og hvitvasking av penger. Teknologien er nøytral. Bruksområdene er det ikke.