En supernova er den katastrofale eksplosjonen av en stjerne. Den kan overstråle en hel galakse i flere uker og frigjøre mer energi i løpet av den tiden enn solen vil sende ut i løpet av hele sin levetid. Supernovaer danner tunge elementer, utløser stjernedannelse og etterlater seg nøytronstjerner eller sorte hull. De er både destruktive og kreative.

Det finnes to hovedtyper. En type Ia-supernova oppstår i et dobbeltstjernesystem når en hvit dverg stjeler materie fra en ledsagerstjerne, blir for massiv og eksploderer. Disse supernovaene har en jevn topplysstyrke, noe som gjør dem til standardlys for måling av kosmiske avstander. En kjernekollaps-supernova oppstår når en massiv stjerne bruker opp kjernebrenselet sitt og jernkjernen kollapser. Rebounden sender en sjokkbølge gjennom stjernen og blåser den fra hverandre.

Supernovaer er sjeldne i noen galakse. Melkeveien har ikke hatt en synlig supernova siden 1604, da Keplers stjerne dukket opp. Men de er vanlige over hele universet. Astronomer oppdager hundrevis hvert år.

Elementene i kroppen din ble smidd i supernovaer og røde kjemper. Uten dem ville universet bestått av hydrogen og helium. Supernovaer er måten kosmos lager livets stoff på.