To ganger i året er dag og natt omtrent like overalt på jorden. Disse øyeblikkene kalles jevndøgn. Ordet kommer fra latin: aequus som betyr lik og nox som betyr natt. De inntreffer rundt 20. mars og 22. september hvert år.

Ved jevndøgn står solen rett over jordens ekvator. Jordens akse er verken vippet mot eller bort fra solen. Terminatoren, linjen mellom dag og natt, går fra pol til pol. Alle får omtrent 12 timer med dagslys og 12 timer med mørke.

Jevndøgn er ikke bare astronomiske hendelser. De markerer årstidsskiftene. På den nordlige halvkule signaliserer jevndøgn i mars vår, og jevndøgn i september høst. På den sørlige halvkule er det omvendt. Mange kulturer feirer disse overgangene med festivaler og høytider.

Jevndøgn definerer også koordinatsystemet. Vårjevndøgn, der solen krysser himmelekvator i nordgående retning, er nullpunktet for rektkliving. Høstjevndøgn er der den krysser himmelekvator i sørgående retning. Disse to punktene forankrer himmelkulen.