Skjematisk design er fasen der et bygningskonsept begynner å bli et reelt design. De store trekkene testes fortsatt, men nå tegnes de i målestokk. Plantegninger viser romstørrelser og forhold. Fasader viser fasaden. Snitt viser hvordan bygningen er satt sammen. Designet er ikke endelig, men det er betong.

Arkitekter bruker skjematisk design for å utforske alternativer og få tilbakemeldinger. De presenterer tegninger, modeller og diagrammer for klienten. Klienten svarer. Designet endres. Denne frem-og-tilbake-samtalen er poenget. Det er billigere å endre en tegning enn en bygning.

Skjematisk design avsluttes vanligvis med et sett med tegninger og et grovt kostnadsestimat. Estimatet er ikke presist, men det gir klienten en følelse av om prosjektet er overkommelig. Hvis det ikke er det, må teamet justere omfang, kvalitet eller begge deler.

Fasen handler ikke bare om bygningen. Den handler også om tomten, budsjettet, tidsplanen og kundens prioriteringer. En god skjematisk design løser disse i en sammenhengende retning. En dårlig en lar dem være uløste, og problemene dukker opp senere.