Betennelse er kroppens reparasjonsmannskap. Den bringer blod, immunceller og kjemiske signaler til et skadet eller infeksjonssted. Nyttig på kort sikt, skadelig når den vedvarer. Antiinflammatoriske legemidler demper denne responsen, og de finnes i to svært forskjellige familier.

Steroide antiinflammatoriske midler, eller kortikosteroider, etterligner kortisol. De er kraftige og raske, og brukes mot astmautbrudd, alvorlige allergier og autoimmune tilstander. Langvarig bruk fører til vektøkning, bentap, høyt blodsukker og immunsuppresjon. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, NSAIDs, er mildere og tilgjengelige reseptfritt. Ibuprofen, naproksen og aspirin blokkerer COX-enzymer og reduserer prostaglandiner, noe som lindrer smerter, feber og hevelse. De kan irritere magen og, i høye doser, belaste nyrene.

Valget mellom dem kommer an på situasjonen:

• Akutt skade.
• Autoimmun oppblussing.
• Kronisk artritt.
• Astma eller alvorlig allergi.

Nyere biologiske legemidler retter seg mot spesifikke inflammatoriske molekyler som TNF eller interleukin-6. De koster mye mer enn en flaske ibuprofen, men skåner pasientene for den omfattende undertrykkelsen av eldre legemidler.