Et eksoskjelett er en bærbar robotramme som forbedrer menneskelig styrke eller mobilitet. Den festes til kroppen og gir elektrisk assistanse i leddene. Noen hjelper fabrikkarbeidere med å løfte tunge deler. Andre hjelper personer med ryggmargsskader med å gå. Den samme teknologien tjener både industrielle og medisinske mål.

Tidlige eksoskjeletter var klumpete og fastbundet. Moderne versjoner bruker lett karbonfiber, børsteløse motorer og litiumbatterier. ReWalk- og Ekso Bionics-systemene lar paraplegiske brukere stå og gå. Industrielle eksoskjeletter fra selskaper som Hilti og Ottobock reduserer belastningen på arbeidere som løfter og rekker over hodet hele dagen.

Eksoskelettkategorier

• Passiv: fjærer og motvekter, ingen kraft.
• Aktiv: motorer og batterier, elektrisk assistanse.
• Overkropp: skuldre, armer, ryggstøtte.
• Underkropp: hofter, knær, ankler, ganghjelpemiddel.
• Helkropp: integrert drakt, forskning og militær.

Utfordringen er komfort og intensjonsdeteksjon. Eksoskjelettet må vite når brukeren vil bevege seg og hvor mye hjelp det skal gi. For lite assistanse, og det er nytteløst. For mye, og det bekjemper brukeren. Sensorer i leddene og trykksensorer i fotsengen hjelper. Det samme gjør maskinlæring som tilpasser seg individets gange. Eksoskjeletter er ennå ikke så vanlige som science fiction lovet, men de finner virkelige nisjer innen rehabilitering, logistikk og konstruksjon. Teknologien fungerer. De gjenværende problemene er vekt, kostnad og batterilevetid.