Landbruksroboter håndterer jordbruksoppgaver som er repeterende, arbeidsintensive eller må utføres døgnet rundt. De planter frø, luker ugress, sprøyter plantevernmidler presist og høster frukt. Føreren er ikke alltid en person. Noen ganger er det en GPS-styrt traktor. Noen ganger er det en liten bakkerobot som kryper mellom radene.

Årsaken til dette er mangel på arbeidskraft. Gårder sliter med å finne arbeidere til planting, tynning og høsting. Roboter fyller gapet, selv om de ikke er billige. Et robotmelkesystem kan koste sekssifret, men det lar en melkebonde melke flere kyr med mindre arbeidskraft. Autonome traktorer og skurtreskere reduserer førertretthet og forbedrer nøyaktigheten på store jorder.

Hva landbruksroboter gjør

• Frøplanting med GPS-nøyaktighet på centimeternivå.
• Ugressrydding med kameraer og presisjonssprøyter.
• Høsting av delikate frukter som jordbær og epler.
• Overvåking av avlingshelse med droner og bakkesensorer.
• Melking av kyr og automatisk fôring av husdyr.

De vanskeligste problemene er ustrukturerte miljøer. En fabrikkrobot jobber i en fast celle. En gårdsrobot jobber i gjørme, støv, vind og skiftende lys. Avlinger varierer i størrelse og form. Ugress ser ut som avlinger. Det er derfor landbruksrobotikk utvikler seg saktere enn lagerautomatisering. Men potensialet er enormt: mindre kjemikaliebruk, høyere avlinger og matproduksjon som ikke er avhengig av en uendelig tilførsel av sesongarbeidskraft.