Noen atomkjerner er ustabile. De henfaller over tid og sender ut partikler eller energi. Denne prosessen kalles radioaktivitet. Den ble oppdaget av Henri Becquerel i 1896 og studert av Marie og Pierre Curie. Radioaktivitet finnes i tre hovedtyper: alfahenfall, betahenfall og gammahenfall. Alfahenfall sender ut en heliumkjerne. Betahenfall sender ut et elektron eller positron. Gammahenfall sender ut et høyenergifoton. Hver type har ulik penetrasjonsevne. Alfapartikler kan stoppes av et ark papir. Betapartikler kan stoppes av noen få millimeter aluminium. Gammastråler krever tykk bly eller betong.

Radioaktivitet måles i becquerel, som teller henfall per sekund. Halveringstiden til en radioaktiv isotop er tiden det tar for halvparten av atomene å henfalle. Halveringstider varierer fra brøkdeler av et sekund til milliarder av år. Uran-238 har en halveringstid på 4,5 milliarder år. Karbon-14 har en halveringstid på 5730 år. Det gjør det nyttig for datering av arkeologiske gjenstander. Radioaktivitet har mange bruksområder. Det driver kjernereaktorer. Det brukes i medisinsk avbildning og kreftbehandling. Det brukes i røykvarslere og til sterilisering av medisinsk utstyr. Men det utgjør også risikoer. Stråling kan skade celler og forårsake kreft. Radioaktivt avfall forblir farlig i tusenvis av år. Å håndtere dette avfallet er en av utfordringene med kjernekraft.

Fakta om radioaktivitet

• Definisjon.
• Typer.
• Halveringstid.
• Enhet.
• Bruksvarer.

Radioaktivitet er ikke det samme som stråling. Radioaktivitet er prosessen. Stråling er energien som sendes ut.