Et nøytron er en subatomær partikkel uten elektrisk ladning. Den befinner seg i atomkjernen, sammen med protoner. Nøytroner er litt tyngre enn protoner, omtrent 1,675 × 10⁻²⁷ kilogram. De er laget av tre kvarker: to nedkvarker og én oppkvark. Nøytronet ble oppdaget av James Chadwick i 1932, en oppdagelse som ga ham Nobelprisen i fysikk i 1935. Nøytroner er essensielle for stabiliteten til de fleste kjerner. Uten dem ville protoner frastøte hverandre og kjernen ville fly fra hverandre.

Nøytroner er stabile inne i de fleste kjerner, men et fritt nøytron henfaller på omtrent 15 minutter. Det gjennomgår betahenfall og blir til et proton, et elektron og en antineutrino. Denne prosessen kalles betahenfall, og det er en av måtene radioaktivitet oppstår på. Nøytroner brukes også i kjernereaktorer. De starter og opprettholder kjedereaksjonen i fisjon. Innen medisin brukes nøytronstråler i strålebehandling for visse kreftformer. Innen materialvitenskap avslører nøytronspredning strukturen til krystaller og molekyler. Nøytroner brukes også i nøytronbomber, en type atomvåpen som produserer et dødelig utbrudd av nøytronstråling med relativt lite eksplosjon.

Nøytronfakta

• Ladning.
• Mass.
• Oppdagelse.
• Quarks.
• Forfall.

Et nøytron er ikke det samme som en nøytrino. En nøytrino er en nesten masseløs lepton. Et nøytron er et tungt baryon laget av kvarker.