En placebo er et inert stoff eller en behandling som gis som om det var aktivt. Enhver gunstig effekt som følger tilskrives pasientens forventning og behandlingskonteksten snarere enn en spesifikk farmakologisk eller fysiologisk virkning av selve stoffet.

Placeboeffekter er godt dokumentert for smerte, depresjon og visse andre tilstander. Ritualene i medisinsk behandling – den hvite frakken, den beroligende forklaringen, selve handlingen med å ta en pille – kan i seg selv utløse målbare endringer i hjerneaktivitet og symptomrapporter. Dobbeltblinde kontrollerte studier bruker placebo for å skille disse forventningseffektene fra de spesifikke effektene av behandlingen som studeres.

Placeboresponsen er ikke «imaginær». Den involverer reelle nevrobiologiske prosesser, inkludert frigjøring av endogene opioider i smertestudier. Etisk bruk av placebo i forskning krever informert samtykke; i klinisk praksis er målet å utnytte gunstig forventning samtidig som man gir effektiv spesifikk behandling.

Når tro og den terapeutiske settingen gir forbedring på egenhånd, er det placeboeffekten som virker.