Det globale gjennomsnittlige havnivået har steget i over et århundre, og hastigheten har akselerert. De viktigste årsakene er termisk utvidelse av sjøvann når det varmes opp, og tilførsel av vann fra smeltende isbreer og isdekker. Siden tidlig på 1990-tallet har hastigheten i gjennomsnitt vært omtrent tre millimeter per år, med regionale variasjoner.

Lokale endringer i havnivået kan avvike fra det globale gjennomsnittet på grunn av landinnsynkning eller heving, endringer i havsirkulasjonen og gravitasjonseffekter fra tap av ismasse. Lavtliggende kystbyer, små øynasjoner og våtmarksøkosystemer opplever allerede økt flom, erosjon av kystlinjer og saltvannsinntrengning i akviferer og jord.

Prognoser for det tjueførste århundre avhenger sterkt av fremtidige klimagassutslipp og den fortsatt usikre dynamikken i isdekkene på Grønland og i Antarktis. Tilpasningstiltak inkluderer beskyttende infrastruktur, naturbasert forsvar og, noen steder, planlagt flytting. Kontinuerlig overvåking via satellitter og tidevannsmålere sporer den utviklende trusselen.

Selv noen få titalls centimeter stigning kan øke hyppigheten av kystflom under stormer dramatisk.