Kystnære økosystemer som mangrover, sjøgressenger og saltmyrer begraver organisk karbon i jorden i hastigheter som ofte overstiger hastighetene i landskoger. Dette lagrede karbonet er kjent som blått karbon. Fordi sedimentene forblir vannfylte og har lite oksygen, er nedbrytningen langsom, og karbonet kan forbli bundet i århundrer.

Å beskytte og gjenopprette disse habitatene gir derfor en dobbel fordel: bevaring av biologisk mangfold og klimaforringelse. Når økosystemene brytes ned, kan det lagrede karbonet frigjøres tilbake til atmosfæren som karbondioksid. Nøyaktig regnskapsføring av blå karbonlagre blir en del av nasjonale klimastrategier og karbonmarkedsprosjekter.

Forskningen fokuserer på å måle nedgravingsrater, forstå skjebnen til karbon når det forlater kystsonen, og kvantifisere de ekstra fordelene ved kystvern og fiskeristøtte. Blå karboninitiativer er mest effektive når de også tar for seg de lokale sosiale og økonomiske faktorene som driver tap av habitat.

En sunn sjøgresseng kan akkumulere karbon i sedimentene sine år etter år med liten synlig endring på overflaten.