Det sympatiske nervesystemet er den delen av det autonome nervesystemet som forbereder kroppen på rask handling i møte med trussel eller utfordring. Det akselererer hjertefrekvensen, utvider pupillene, omdirigerer blodstrømmen til skjelettmuskulaturen og frigjør glukose fra energilagrene. Den klassiske beskrivelsen er «kjemp eller flykt».

Sympatiske nevroner forlater ryggmargen og danner synapser i ganglier nær ryggsøylen. Derfra når postganglioniske fibre målorganene. Nevrotransmitteren ved de fleste av disse knutepunktene er noradrenalin. Binyremedulla, som i seg selv er en modifisert sympatisk ganglion, frigjør adrenalin i blodet og forsterker responsen.

Systemet fungerer i motsetning til den parasympatiske divisjonen, som fremmer hvile og fordøyelse. De fleste organer får dobbel innervasjon, og balansen mellom de to divisjonene endres i henhold til gjeldende behov. Kronisk sympatisk overaktivering er assosiert med forhøyet kardiovaskulær risiko.

• Mobiliserer energi for umiddelbar handling
• Øker hjertefrekvens og blodtrykk
• Bruker noradrenalin ved de fleste postganglioniske synapser
• Motsetter parasympatisk aktivitet

Å forstå den sympatiske responsen er viktig for å forklare både adaptiv opphisselse og de fysiologiske kostnadene ved langvarig stress.