En refleks er en automatisk, ufrivillig respons på en spesifikk stimulus. Knerykket som følger et trykk på patellarsenen er et klassisk eksempel. Det samme gjelder den raske tilbaketrekkingen av en hånd fra en varm overflate. Disse responsene formidles av relativt enkle nevrale kretser som ikke krever bevisst beslutning.

Mange reflekser er tilstede ved fødselen og har beskyttende eller regulerende funksjoner. Pupillens lysrefleks justerer pupillstørrelsen. Sugerefleksen hos nyfødte støtter mating. Spinalreflekser kan fungere selv når hjernen er frakoblet, noe som viser at de grunnleggende kretsene befinner seg i ryggmargen eller hjernestammen.

Selv om reflekser er stereotype, kan de moduleres av høyere sentre og ved læring. Tilvenning reduserer responsen på gjentatte harmløse stimuli. Sensibilisering øker den etter sterk stimulering. Klassisk betinging kan knytte nye stimuli til eksisterende refleksbaner.

• Automatisk og ufrivillig
• Spesifikk stimulus-respons-paring
• Ofte mediert av spinal- eller hjernestammekretser
• Kan endres gjennom erfaring

Enkelheten til refleksbuer gjorde dem til en tidlig modell for å forstå mer kompleks nevral kontroll av atferd.