Rytme er mønsteret av lyder og stillheter i takt. Den omfatter taktslaget, taktarten, de spesifikke varighetene av noter og pauser, og måten disse elementene samhandler for å skape bevegelse fremover eller stillhet.

En sterk rytmisk identitet kan gjøre et stykke umiddelbart gjenkjennelig selv uten melodien. Synkopering, polyrytme og skiftende taktarter gir kompleksitet og spenning. Ulike musikalske kulturer organiserer rytme på forskjellige måter, fra de vanlige taktartene i mye vestlig musikk til de intrikate sykliske mønstrene i indisk klassisk musikk eller vestafrikansk tromming.

Utøvere internaliserer rytme gjennom telling, bevegelse og lytting. Et trygt rytmisk fundament gir uttrykksfrihet; uten det vil selv nøyaktige tonehøyder ikke koherere. Rytme er ofte det første elementet som trekker lytterne inn i musikken, og det siste de slutter å føle.

Å klappe eller tappe en rytme er en av de enkleste og mest universelle musikalske handlingene.