I noen språk er tonehøyde ikke bare melodisk, men også leksikalsk. Tone er bruken av tonehøydemønstre for å skille mellom ordbetydninger eller grammatiske kategorier, slik som i mange språk i Afrika, Øst-Asia og Amerika.

Nivåtoner og konturtoner kombineres til språkspesifikke inventarer. Tonesandhi-regler endrer toner i rekkefølge. Ortografier kan markere tone med diakritiske tegn, tall eller ikke i det hele tatt, noe som skaper utfordringer for leseferdighet og dokumentasjon.

Ikke-tonale språk bruker tonehøyde hovedsakelig til intonasjon; tonale språk bruker den til både leksikalsk kontrast og intonasjon. Feltarbeidere tester minimale par som bare avviker i tone. Ulik tone kan produsere helt forskjellige ord.

• Tonehøyde brukt til å skille mellom betydning
• Inkluderer nivå- og konturtonetyper
• Med forbehold om sandhi og ortografiske avgjørelser
• Leksikalsk i tonale språk, i motsetning til ren intonasjon