Det samme fonemet høres ikke alltid identisk ut. En allofon er en kontekstbetinget fonetisk variant av et fonem som ikke endrer ordbetydningen på det språket.

Engelsk aspirert [pʰ] i pin og uaspirert [p] i spin er allofoner av /p/. Høyttalere behandler dem som samme lyd selv om instrumenter viser klare forskjeller. En kontrast som er fonemisk på ett språk kan være allofonisk på et annet.

Fonologer finner allofoner ved å sjekke komplementærfordeling og fravær av minimale par. Smal transkripsjon tvinger elevene til å legge merke til detaljer som deres opprinnelige fonologi vanligvis filtrerer ut. Allofoniske regler danner en sentral del av ethvert språks lydmønster.

• Forutsigbar fonetisk variant av et fonem
• Skiller ikke mening i språket
• Ofte i komplementær distribusjon
• Språkspesifikk snarere enn universell