Punktkildeforurensning kommer fra ett enkelt, identifiserbart sted. Et rør fra en fabrikk. En grøft fra et fôranlegg. Et avløpsrør for kloakkbehandling. Kilden har en adresse. Det gjør det enklere å regulere, overvåke og håndheve enn forurensning som kommer fra overalt på en gang.

Clean Water Act av 1972 gjorde punktkildeforurensning til sentralt element i føderal vannregulering. Alle som slipper ut forurensende stoffer fra en punktkilde i farbare farvann trenger tillatelse. Tillatelsen setter grenser for hva som kan slippes ut og krever overvåking. Systemet har forbedret vannkvaliteten dramatisk i mange elver og innsjøer, selv om håndhevingen varierer og aldrende infrastruktur fortsatt lekker.

Eksempler på punktkilder

• Industrielle avløpsrør.
• Kommunale avløpsrenseanlegg.
• Kombinert kloakk renner over under kraftig regn.
• Konsentrerte dyrefôringsoperasjoner.
• Overvannsutslipp fra store byggeplasser.

Punktkilderammeverket fungerer fordi det er konkret. Du kan ta vannprøver i enden av røret. Du kan spore forurensning tilbake til et bestemt anlegg. Du kan bøtelegge operatøren. Svakheten er at mange av de verste vannkvalitetsproblemene kommer fra ikke-punktkilder som tillatelsessystemet ikke når. Regulering av punktkilder er en suksesshistorie, men det er bare en del av bildet.