Utslippsbegrensninger begrenser forurensning ved å sette et totalt tak på utslipp og la selskaper handle med utslippstillatelser. Myndighetene setter taket. De utsteder eller auksjonerer bort tillatelser som tilsvarer dette taket. Selskaper som forurenser mindre kan selge ubrukte tillatelser. Selskaper som forurenser mer må kjøpe dem. Markedet bestemmer hvem som kutter og hvem som betaler.

Systemet har en god merittliste. Det amerikanske programmet for sur nedbør, som ble lansert i 1995, kuttet svoveldioksidutslippene kraftig til lavere kostnader enn forventet. EUs kvotehandelssystem dekker tusenvis av installasjoner og er det største karbonmarkedet i verden. California og Quebec driver et felles marked. Kina lanserte et nasjonalt system i 2021.

Kritikere peker på problemer. Tak kan settes for løse. Tillatelser kan gis bort i stedet for å auksjoneres bort, noe som skaper uventede fortjenester. Motregninger lar selskaper betale for reduksjoner andre steder i stedet for å kutte sine egne. Design er viktig. Et stramt tak med auksjonerte tillatelser og streng overvåking fungerer. Et løst tak med gratis tillatelser fungerer ikke.

Viktige designvalg

• Nivå på hetten
• Auksjon kontra gratis tildeling
• Bruk av forskyvninger
• Pris gulv og tak
• Overvåking og håndheving